• Nattetanker; Er jeg fri?

    Jeg har i mange år trodd at den største friheten jeg kunne ha, ville være å være fri fra å være tilknyttet til kun én plass. Jeg har hele livet sagt til meg selv at jeg vil jobbe med noe som gjør at jeg kan flytte på meg, slik at jeg ikke blir låst til en plass resten av livet. Jo eldre jeg har blitt, jo mer har jeg innsett at dette egentlig ikke er frihet, men bare meg som er livredd for tilknytning.

    For noen dager stilte jeg meg spørsmålet om jeg egentlig er fri. Og for å finne ut om jeg er fri, måtte jeg finne ut hva frihet er. Etter å ha lest ganske mange artikler på nett har jeg funnet ut at det finnes veldig mange definisjoner av frihet. Hegel har sin definisjon, og Berlin har sin. Men det skulle ikke mer til enn én bytur for å finne ut om jeg faktisk er fri.

    fortsettelse kommer. xo

  • Kjært barn har mange navn.

    2 år er godt siden jeg fikk høre den store nyheten om at min overgriper hadde blitt drept i fengsel. Jeg hadde akkurat kommet meg hjem fra skolen i det fostermoren min kom ned til rommet mitt og fortalte meg at «kompisen» min var funnet død. Det første jeg tenkte, som kanskje ikke kommer som noe sjokk, var at dette var bare ren rettferdighet.
    Jo lenger jeg fikk tenkt på det, jo mer innså jeg hvor lite rettferdig dette var. Ved å si (eller bare tenke tanken) på at det er rettferdig at han døde på bakgrunn av det han gjorde med meg så røyk alle mine argumenter mot dødsstraff. Jeg er jo ikke for dødsstraff, det må da være mye verre å bli tvunget til terapi i en celle.

    Jeg tenker mye på den statusen jeg publiserte i slutten av februar i 2017, den statusen hvor jeg kom ut med min historie. Hadde jeg turt å gjøre dette om jeg hadde fått den samme nyheten i dag? Helt sikkert ikke. Angrer jeg på at jeg kom ut med historien? Både ja og nei, mest nei. Kanskje hjalp det at jeg som gutt fortalte min historie, kanskje jeg fjernet litt av det som er litt tabubelagt. Gutter som voldtektsoffer.

    Christian Alexander Borge. Du er en mann med mange navn, både de du har gitt ut til 13 år gamle gutter, og blant mediene som kaller deg Norges største overgriper.

    Når du denne helgen ble drept i fengsel vet jeg ikke helt hvilken følelse jeg sitter igjen med.
    Jeg er sint på fengselet som ikke greide å ivareta den sikkerheten du hadde krav på, jeg er sint på fengselet som ikke hørte på deg når du sa du fikk trusler, men mest av alt er jeg sint på meg selv som ønsket deg en rettferdig soningstid.

    Når vi møttes for første gang den 26. januar 2012, gjorde du ting både med kroppen min og psyken min som jeg aldri kommer til å få tilbake, og for det hater jeg deg, men jeg hater deg enda mer for den lidelsen du ubevisst har dratt meg igjennom de siste 5 årene.

    I Januar var jeg tilbake i Oslo for å vitne, jeg fortalte politiet alt det du gjorde mot meg. Manipuleringen, utnyttelsen og respektløsheten over mitt nei.
    Når jeg i januar satt på et kontor på Grønlandsleiret fortalte jeg vår historie for første gang til noen, en historie jeg ikke engang har fortalt meg selv siden.

    Når jeg gikk derfira følte jeg meg lettet, for endelig kunne du få den rettferdige straffen for det du har gjort mot meg og flere andre.
    Jeg gikk rundt og gledet meg til høsten 2017, for da visste jeg at jeg kunne slå fred over hva som har skjedd.
    Dette skjedde ikke, du fikk en mye enklere løsning på dine problemer, en løsning jeg mange ganger har vært våken mange nattetimer å tenkt på; døden.

    Døden er for bra for deg.
    Du skulle sitte gjemt vekk fra alt du vet hva er, og tenkte.
    Du skulle tenke på smerten du har påført meg og flere andre.
    Nå er det jeg som sitter her, og konstant tenker på smerten du har påført meg. Det er jeg som skulle vært fri, ikke du.

    Jeg skulle ønske du fikk en rettferdig soningstid og en rettferdig rettergang. Den friheten du fikk når du døde, fortjente du absolutt ikke, for nå er det jeg som må sitte å tenke over hva du har gjort, når det egentlig bør være omvendt.

    Facebookstatus 28. februar 2017
  • Lykkelig?

    Jeg hadde egentlig skrevet et innlegg hvor jeg satt å klagde på at jeg livet, som egentlig ikke er noe nytt. Det var frem til jeg så en annen på instagram klage, og tanken som slo meg var at «hvorfor klager du, når du har så mye annet fint i livet?», samme kommentar kunne noen like gjerne kommentert på innlegget jeg egentlig skrev. For sannheten er jo at jeg har jo helt sykt mange fine ting i livet, som jeg glemmer å sette pris på.

    Alt for ofte glemmer jeg å sette pris på alle de gode tingene i livet. Før jeg ser alt det gode i livet, er det som om hjernen min låser seg med alt det jeg gjerne skulle endret på, alle de tingene som er dritt.
    Selvfølgelig så lever jeg ikke det livet jeg sitter å ser på i filmene, og det er jo greit. Jeg er ikke lykkelig hver eneste dag, kanskje ikke hver uke, men lykken er jo heller ikke målet, målet er å ha hatt et lykkelig liv.

    Så istedenfor å klage (i dag) så er vel dette en slags påminnelse til meg selv om at jeg må være mer takknemlig for alt jeg har, og slutte å tenke på alt jeg gjerne skulle hatt.

    X

  • Alt jeg vil ha er tid

    Jeg tror det nesten har blitt en tradisjon at jeg en gang i blant finner frem barbermaskinen og klipper bort sånn ca alt, og i tradisjon tro, så angrer jeg alltid rett etter.

    Joda livet er kort, men er det virkelig så kort at jeg ikke kan ta meg tid til å ordne håret på morgenen? ja tydeligvis, for jeg gidder ikke mer.
    Eller, det er ikke helt det at jeg ikke gidder mer, det er nok heller det at jeg har lyst til å bruke tiden min litt annerledes.

    Det er nok også derfor jeg har valgt å legge telefonen på hylla, nei, ikke for alltid.. bare en uke, kanskje litt mer.
    Jeg bruker egentlig helt sinnssykt mye tid på telefonen, og jeg har absolutt blitt avhengig av det å hele tiden måtte være «på».

    Siden jeg nå sparer så sykt mye tid på å ikke ordne håret og ikke sitte på telefonen, hva gjør man egentlig med denne tiden?
    Det er jo ikke slik at jeg følte jeg hadde for liten tid fra før, heller motsatt, jeg har nok alt for mye tid til overs.

  • Uken som har vært.

    I natt sov jeg så utrolig dårlig av en eller annen merkelig grunn, det ene øyeblikket var jeg for kald, og det andre var det alt for varmt.
    Når jeg våknet var jeg kvalm, og en time senere var jeg klar for joggetur. Tror kanskje det er noe galt med meg.. jaja, kunne vært værre.

    Det er sol ute, og det er så deilig!
    Jeg vet ikke hvem man skal takke, men tusen takk for den fine uken som har vært, det er lenge siden jeg har sett tilbake på en uke hvor jeg har kost meg så mye, uten å faktisk og ha anstrengt meg noe særlig. Altså, jeg er et menneske som har et relativt høyt fritidsbudsjett, og jeg har den siste tiden prøvd å minske dette, og den siste uken har jeg kun brukt 80 kroner!

    For noen uker tilbake så gikk jeg igjennom alle kostnadene mine for de siste 365 dagene, og jeg ble lettere bekymret for egen økonomi. Eller bekymret er feil ord, men jeg innså at jeg faktisk har mulighet til å spare en del penger, noe jeg ikke trodde jeg hadde økonomi til, men det viser seg bare det sparepengene mine blir brukt til cocktailer kl. 2 på natten, og kaffe latter kl. 10 på morgenen.

    Etter jeg fant ut hvor mye penger jeg sløste bort på ting jeg ikke trenger eller får glede av i lengden så har jeg bestemt meg for å leve mer minimalistisk, altså tenke over i hvert fall to ganger før jeg kjøper noe, og kanskje ikke kjøpe kaffen jeg heller kan lage hjemme på 2 minutter og 30 kroner billigere.

    Så har jeg jo også funnet ut av at hvis man bare er flink til å lage mat hjemme, og planlegge middager så sparer man ekstremt mye penger.
    Den siste uken har jeg faktisk kun brukt 80 kroner, og det var på mandag, og da kjøpte jeg sushi.

    Jeg har jo til og med sluttet å snuse og røyke, er litt redd for at jeg kommer til å gi opp på dette prosjektet. Jeg har levd veldig lenge i troen om at neida jeg er ikke avhengig, jeg kan slutte når jeg vil osv osv. Da har jeg lurt meg selv, jeg er avhengig, og det har gjort vondt. Hadde jeg vist hvor vondt dette kommet til å gjøre forrige mandag så hadde jeg aldri sagt ja til å slutte. (men hvis du som leser dette vurderer å slutte så anbefaler jeg det, alle på instagram sier at det er bra for helsa).
    Hvis noen har noen tips til røykeslutt, så er det bare å sende meg en melding, eller legge igjen en kommentar, for jeg trenger det!
    Kanskje jeg skal skrive et innlegg og dele alle tipsene når jeg har klart meg en måned.. Hvis jeg klarer meg en måned..
    Og en ting til, en fest-sigarett må vel være lov? eller telles det? Hva hvis man ikke sier noe? hmm, nei lungene finner vel ut av at jeg tar meg en fest-sigarett.

    Hvis man ser bort i ifra at jeg har lidd meg igjennom starten på røykeslutt så har dette vært en fantastisk fin uke!
    Uken har bestått av turgåing, piknik på stranden (fordi ja, så varmt er det faktisk) og hjemmelaget mat (noe som er ganske amazing til å være meg fordi jeg har tidligere brukt stekeovnen til oppbevaring), og ikke minst har jeg brukt mange timer på å slikke sol, både i hagen, utenfor kunstmuseummet ARTendal, på stranda og i parken.

    Resten av denne solfylte dagen skal jeg bruke på å ligge på verandaen og lese litt, jeg har ikke helt valgt ut hvilken bok enda, men jeg sitter å sikler litt på The beautiful and damned, har ikke lest den på evigheter og det er en av mine favoritter!

    Vi blogges! Sees til uka.

  • Vegansk gulrot- & potetsuppe

    Hallois!
    Nå har jo våren kommet for fullt, i hvert fall her hos meg, og det er så deilig! Det er noe spesielt med stemningen når man kan sette på noe rolig bluesmusikk, ha verandadøren helt åpen og samtidig høre fuglene kvitre i hagen. magisk.

    Jeg tenkte å dele nok en suppeoppskrift med dere! Dette her var egentlig et resultat av at jeg prøvde å rydde litt ut av kjøleskapet. Jeg har hatt noen gulrøtter i skapet jeg ikke har vist hva jeg skulle gjøre med, men så tenkte jeg å prøve meg på en gulrotsuppe!
    Jeg er veldig dårlig på å følge oppskrifter slavisk, og enda værre er jeg på å skrive de ned, så her er det bare å tilpasse som dere vil!

    Ingredienser (til ca 2 posjoner)
    3 store gulrøtter
    2 mellomstore poteter
    1 halv løk
    1 fedd hvitløk
    Litt purreløk (jeg brukte bare rester)
    2ml kokosmelk
    Chilipulver

    Start med å fres løk, hvitløk og purreløk til løken blir blank og fin.
    Tilsett deretter gulrøttene, potetene og fyll på med vann til grønnsakene dekkes akkurat (jeg brukte mellom 2-3dl).
    La dette koke i 10-15 minutter frem til gulrøttene og potetene er kokt ferdig, ta så en stavmikser og miks dette til det ser ut som en smoothie (sykt dårlig på disse fagordene hehe), tilsett deretter kokosmelk og chilipulver, og la det stå 5 minutter til. Smak til med salt og pepper ogsånn.

  • Mandags Jazz

    I gamle dager (for å late som om jeg nærmer meg hundreogti år) så hatet jeg mandager, slik som alle andre.
    Den dag i dag er mandagen favorittdagen min i uka, noe som egentlig er litt rart. Jeg tror kanskje det har noe med at jeg ikke har noe fast å gjøre på mandager. Dagen går stort sett til å gjøre ting jeg henger igjen med, og bare slappe av.

    I dag har jeg prøvd å få svart på en del mail, for jeg utsatte å svare på alt i hele forrige uke. Det startet ganske problematisk med at jeg faktisk ikke kommer inn på mailen min, den vår låst (?!) i måned.. Så jeg lagde meg like så godt en ny mail med tanke på at jeg har kjøpt meg eget domene.

    Etter å ha sendt unna litt mail, så dro jeg til byen for å få i meg noe sushi sammen med Emma, og etter turen endte vi opp på en søndagstur på en mandag. Det føltes litt som en søndag haha.
    Jeg er jo egentlig sykt dårlig på å gå turer. Til tross for at jeg går mye, så pleier det som oftest å være til en bestemt plass, men det å bare vandre rundt, se på hus, hav og andre mennesker er egentlig sykt koselig.
    Vi dro til å med til plasser som jeg etter 5 år i byen fortsatt ikke har sett før.

    Nå har jeg ganske akkurat kommet meg inn døra hjemme, og siden været er så fint tenkte jeg å sette meg på verandaen å lese litt, drikke kaffe og høre på noe chill jazz. For tiden leser jeg boken Lolita av Vladimir Nabokov, en ganske dyster bok, men hva gjør man ikke for å være litt kulturell.


    Life is 10% what happens to us and 90% how we react to it.

    Dennis P. Kimbro
  • Alle gode ting er 3

    I dag våknet jeg tre ganger.

    Den første gangen våknet jeg av at en kråke bråkte på utsiden, prøvde å hente ut mat fra søppelposen jeg satt på verandaen i går fordi jeg var for lat til å gå helt ut til søppelkassene.

    Den andre gangen våknet jeg av at en unge drev å ropte etter faren sin. Naboungen lærer seg for tiden å sykle, og det er sykt koselig å se når jeg går forbi. Det minner meg om da jeg var liten å ga sykling et forsøk. Det ble det ene forsøket, men jeg har vurdert å ta det opp igjen når sommeren nærmer seg.

    Den tredje gangen våknet jeg av at alkoholen endelig var ute av kroppen. Eller jeg vet ikke om den faktisk var det, men jeg fikk plutselig en følelse av at alkoholen var helt ute av kroppen og at det nå var på tide å starte dagen.
    Av en eller annen merkelig grunn syntes jeg det er mye lettere å stå opp «dagen derpå» enn vanlige ukedager. Kanskje jeg skal begynne (les fortsette) å drikke i ukedager…

    Søndager er alltid så sykt rolige, og det er ikke fordi jeg nødvendigvis er så lat og ikke orker å finne på noe. Det er vel mer det at de aller fleste er fyllesyke, og ikke ønsker å anstrenge seg mer enn de må. Jeg forstår de godt.

    I går var jeg så smart at jeg bakte noen rundstykker, eller jeg bakte typ 15 så jeg har ut uka. Det å stå opp, steke noen rundstykker og koke litt kaffe er noe av det beste. Den lille timen man setter av til en god frokost er så bra for sjela. Jeg kunne ønske jeg hadde energi til å få til den timen hver dag, men for nå holder det med helgene.
    (og et lite tips; hvis du bor alene og er student så er det faktisk mye billigere å lage eget brød eller rundstykker selv, pluss at det alltid blir mye bedre)

    Videre i dag skal jeg få ryddet litt i leiligheten, fordi når man er «voksen» og bor alene, så er det alltid et eller annet som skal ryddes, eller så er det noe som skal vaskes, og ofte er det begge deler.
    Det er like før jeg ringer og spør om jeg kan flytte hjem igjen. Jeg er i hvert fall glad for at jeg ikke har barn nå, det er sikkert koselig i fremtiden.. Men hvis det barnet får mine rote-gener så kommer huset til å se ut som et «bomba horehus» som pappa presterte å kalle det rotete soverommet mitt engang.

  • 2 A.M. Thoughts

    Sengen mangler overmadrass. Lampen i taket mangler lampeskjerm. Den hvite kjedelige veggen mangler et bilde. Jeg gidder ikke gjøre noe med det.

    Akkurat nå er det mange ting i livet mitt jeg gjerne skulle ønske var annerledes. Blant annet de tingene jeg nevnte over, men også litt større ting. Jeg har måtte innse at jeg gjør mange ting kun fordi det forventes av meg, og ikke fordi jeg faktisk har lyst til det.

    Så jeg spør meg selv, er dette frihet? Ikke at jeg kan svare på det, for hva er egentlig frihet. Etter et par søk på google har jeg bare blitt dummere, jeg har lest en masteroppgave som handler om frihet, hvor det står skrevet opp og ned i mente om Hegel og Berlin, og jeg er enig i begge, men uenig i alt.
    Jeg tror jeg må finne min egen formulering på hva frihet er.

    Min frihet skal handle om at jeg skal handle basert på hva som er det beste for meg. Jeg må tenke over handlingene mine, og ikke bare leve etter umiddelbar behovstilfredsstillelse. Hva er det beste for meg i lengden? Og er det bra selv om det føles kjipt her og nå?

    Dette er noe jeg må finne ut av fremover. Men først er jeg nødt til å skaffe meg en overmadrass til sengen og et bilde til veggen, lampeskjermen kan jeg klare meg uten.