• Tanker

    Note to self: les boken før du ser filmen

    Er det en ting jeg lærte for mange år siden er det at boken ofte er mye bedre enn filmen, og jeg vet ikke helt om dette er tilfellet helt enda for jeg har ikke kommet langt nok. Men jeg kjenner litt på at jeg angrer på at jeg så filmen Eat, Pray, Love før jeg leste boken.

    Nok et luksusproblem.
    Nå har jeg fått tak i boken, godt i gang å lese, og jeg føler meg inspirert.
    I dag angrer jeg på en liten filleting, neste gang angrer jeg kanskje på noe større. Bank i bordet, jeg hater å angre på ting.

    Treet utenfor klasserommet har blomstret. Jeg innså i dag at det kanskje har vært en liten stund siden jeg var på skolen, ikke fordi jeg skulker så mye, men heller en kombinasjon med møtevirksomhet og mange fridager.
    I hvert fall, treet er proppet med pastellrosa blomster, får nesten en liten følelse av cherry blossom i japan. Jeg blir så glad av å se alle blomstene blomstre. Og jeg føler meg ganske så teit når jeg havner helt i ekstase av alle disse fine fargene som er utenfor vinduet for tiden.

    Jeg ble forresten ferdig med boken Lykke-prosjektet som jeg skrev kort om i går. En veldig inspirerende bok, på noen områder kjente jeg meg igjen, andre ting; ikke i det hele tatt.
    Boken bør uansett leses! Forfatteren er Gretchen Rubin og engelsk tittel er The Happiness Project, or why I spent a year trying to sing in the morning, clean my closets, fight right, read Aristotle, and generally have more fun.

    Kommentarer er skrudd av for Note to self: les boken før du ser filmen
  • Hverdag

    Kom Mai, du skjønne milde!

    Det var ekstra tungt å stå opp i dag. Jeg våknet først klokken syv av alarmen jeg hadde glemt å skru av, ikke at det tok lange tiden før jeg sovnet igjen. Så kom den andre alarmen kvart på åtte, den alarmen som er en påminnelse om at jeg ikke står opp så kommer jeg for sent til skolen.
    Sovnet like raskt som jeg klarte å skru den av.

    Noen timer senere, rundt 10-tiden våknet jeg av støyet fra korpset som stod å spilte på utsiden. Internasjonalen spilte de, en arbeidersang, for det er jo første mai. Det er mai! Blomstene på buskene i hagen har blomstret, solen skinner, og korps spiller i ny og ned. Enten om de spiller fordi det er første mai, eller fordi de øver seg til 17. mai, så er korps et sikkert tegn på at sommeren har kommet for å bli.

    For litt siden fant jeg en bok jeg ikke visste jeg har lett etter, men den er akkurat det jeg trenger å lese. Den heter Prosjekt lykkelig.
    Det passer så bra siden jeg også er midt opp i mitt lykkeprosjekt, joda et hvert lykkeprosjekt er forskjellig, og hva som gjør meg lykkelig er noe helt annerledes enn hva som gjør forfatteren av denne boken lykkelig, men det er spennende å lese om hennes tilnærming.
    Mitt lykkeprosjekt skal jo også dokumenteres, ikke i form av en bok, men en youtubeserie. En slags vlogdokumentar. Tror det kan bli veldig bra, jeg har allerede begynt, men for å sørge for at jeg har en rød tråd igjennom alt har jeg lyst til å sørge for at jeg har alle «episodene» klare før jeg begynner å publisere, eller ihvertfall halvparten.

    Dagen i dag har gått til lesing og kaffedrikking, og det er nok det jeg skal gjøre frem til jeg senere i kveld skal på håndballkamp.
    Aeropressen har blitt flittig brukt i dag, og jeg har fått helt hekta på kaffe med kanel! Jeg tror jeg har kommet meg til kopp 4 på bare noen timer, dette er jo så absolutt ikke bra for magen haha.

    Jeg føler livet mitt fortiden ikke består av så mye annet enn jobb, skole og lesing på verandaen, og jeg tenker at det er helt greit. Det trenger ikke alltid skje så utrolig mye hele tiden, for andre perioder skjer det alt for mye.
    Jeg leste forresten i en eller annen avis at det varme været vi har hatt i noen dager kommer til å forsvinne om noen dager, og da snakket de ikke bare om at det skulle bli regn, men at det faktisk skulle bli kaldt og at man burde finne frem jakkene igjen. Uff..

    Kommentarer er skrudd av for Kom Mai, du skjønne milde!
  • Lykkejaget

    Alltid på? – 3 uker uten telefon

    For 3 uker siden gjorde jeg noe jeg har tenkt på veldig lenge, man aldri turt helt – Jeg solgte faktisk iPhonen min! Med andre ord, jeg har en gammel samsung med knapper, null internett og de eneste funskjonene på telefonen er ringe, tekste og sudoku!
    De første dagene var det helt jævlig, vanen om å løfte opp telefonen var jo der, men det tok ikke mange dagene før det begynte å bli helt greit.

    Nå i dag syntes jeg det faktisk er ganske deilig! Det å ikke alltid være «på» er uvant, det gjør at man setter mer pris på de små øyeblikkene.

    Jeg har ikke musikk på ørene når jeg går til byen, noe som gjør at jeg faktisk legger merke til fuglene som kvitrer, pinnsvinene som rusler i grøftekanten og lyden av at det blåser i bladene.

    Når jeg sitter ute med venner er det mye hyggeligere å faktisk være 100% tilstede i øyeblikket istedenfor å hele tiden måtte tenke på at man har 30 snaps man må svare på. Det er ikke alle ting som trenger å deles på sosiale medier, ikke hver eneste lunsj må på mystory, og den første utepilsen var mye hyggeligere når den ble mellom meg og de jeg drakk den med.

    Det er jo ikke slik at jeg har blitt helt av-koblet heller, jeg har jo en ipad hjemme, så det å sjekke sosiale medier får jeg gjort.
    Jeg har bare ikke lenger et behov for å sjekke sosiale medier hvert kvarter, men heller kanskje bare 2-3 ganger om dagen.

    Det har også gjort til at jeg har blitt mer oppmerksom på hvor mye tid jeg bruker bak skjerm også når jeg er hjemme, noe som har ført til at jeg har blitt mye flinkere til å ta opp en bok istedenfor youtube.

    Jeg merker allerede etter 3 uker at jeg har blitt flinkere til å ikke sammenligne meg med alle andre. På instagram ser man 10% livet til de rundt seg, ofte er det de 10% beste øyeblikkene, og det er akkurat disse øyeblikkene man sammenligner seg med.
    Når jeg nå ikke er «på» hele tiden har jeg blitt mye flinkere til å fokusere på mitt eget liv, hva jeg kan gjøre for meg selv istedenfor å tenke på at alle andre har det så mye bedre.

    Jeg tror kanskje ikke at det å droppe smarttelefonen kanskje passer for alle, men jeg tror de aller fleste av oss trenger å legge fra oss telefonen en gang i blant. Jeg tror vi trenger å være litt mer tilstede, legge merke til de små tingene. Legge merke til lydene fra naturen, løfte ansiktet fra skjermen og se på hverandre. Flytte samtalen fra messenger til virkeligheten.

    Kommentarer er skrudd av for Alltid på? – 3 uker uten telefon
  • Tanker

    Nattetanker; Er jeg fri?

    Jeg har i mange år trodd at den største friheten jeg kunne ha, ville være å være fri fra å være tilknyttet til kun én plass. Jeg har hele livet sagt til meg selv at jeg vil jobbe med noe som gjør at jeg kan flytte på meg, slik at jeg ikke blir låst til en plass resten av livet. Jo eldre jeg har blitt, jo mer har jeg innsett at dette egentlig ikke er frihet, men bare meg som er livredd for tilknytning.

    For noen dager stilte jeg meg spørsmålet om jeg egentlig er fri. Og for å finne ut om jeg er fri, måtte jeg finne ut hva frihet er. Etter å ha lest ganske mange artikler på nett har jeg funnet ut at det finnes veldig mange definisjoner av frihet. Hegel har sin definisjon, og Berlin har sin. Men det skulle ikke mer til enn én bytur for å finne ut om jeg faktisk er fri.

    fortsettelse kommer. xo

  • Tanker

    Kjært barn har mange navn.

    2 år er godt siden jeg fikk høre den store nyheten om at min overgriper hadde blitt drept i fengsel. Jeg hadde akkurat kommet meg hjem fra skolen i det fostermoren min kom ned til rommet mitt og fortalte meg at «kompisen» min var funnet død. Det første jeg tenkte, som kanskje ikke kommer som noe sjokk, var at dette var bare ren rettferdighet.
    Jo lenger jeg fikk tenkt på det, jo mer innså jeg hvor lite rettferdig dette var. Ved å si (eller bare tenke tanken) på at det er rettferdig at han døde på bakgrunn av det han gjorde med meg så røyk alle mine argumenter mot dødsstraff. Jeg er jo ikke for dødsstraff, det må da være mye verre å bli tvunget til terapi i en celle.

    Jeg tenker mye på den statusen jeg publiserte i slutten av februar i 2017, den statusen hvor jeg kom ut med min historie. Hadde jeg turt å gjøre dette om jeg hadde fått den samme nyheten i dag? Helt sikkert ikke. Angrer jeg på at jeg kom ut med historien? Både ja og nei, mest nei. Kanskje hjalp det at jeg som gutt fortalte min historie, kanskje jeg fjernet litt av det som er litt tabubelagt. Gutter som voldtektsoffer.

    Christian Alexander Borge. Du er en mann med mange navn, både de du har gitt ut til 13 år gamle gutter, og blant mediene som kaller deg Norges største overgriper.

    Når du denne helgen ble drept i fengsel vet jeg ikke helt hvilken følelse jeg sitter igjen med.
    Jeg er sint på fengselet som ikke greide å ivareta den sikkerheten du hadde krav på, jeg er sint på fengselet som ikke hørte på deg når du sa du fikk trusler, men mest av alt er jeg sint på meg selv som ønsket deg en rettferdig soningstid.

    Når vi møttes for første gang den 26. januar 2012, gjorde du ting både med kroppen min og psyken min som jeg aldri kommer til å få tilbake, og for det hater jeg deg, men jeg hater deg enda mer for den lidelsen du ubevisst har dratt meg igjennom de siste 5 årene.

    I Januar var jeg tilbake i Oslo for å vitne, jeg fortalte politiet alt det du gjorde mot meg. Manipuleringen, utnyttelsen og respektløsheten over mitt nei.
    Når jeg i januar satt på et kontor på Grønlandsleiret fortalte jeg vår historie for første gang til noen, en historie jeg ikke engang har fortalt meg selv siden.

    Når jeg gikk derfira følte jeg meg lettet, for endelig kunne du få den rettferdige straffen for det du har gjort mot meg og flere andre.
    Jeg gikk rundt og gledet meg til høsten 2017, for da visste jeg at jeg kunne slå fred over hva som har skjedd.
    Dette skjedde ikke, du fikk en mye enklere løsning på dine problemer, en løsning jeg mange ganger har vært våken mange nattetimer å tenkt på; døden.

    Døden er for bra for deg.
    Du skulle sitte gjemt vekk fra alt du vet hva er, og tenkte.
    Du skulle tenke på smerten du har påført meg og flere andre.
    Nå er det jeg som sitter her, og konstant tenker på smerten du har påført meg. Det er jeg som skulle vært fri, ikke du.

    Jeg skulle ønske du fikk en rettferdig soningstid og en rettferdig rettergang. Den friheten du fikk når du døde, fortjente du absolutt ikke, for nå er det jeg som må sitte å tenke over hva du har gjort, når det egentlig bør være omvendt.

    Facebookstatus 28. februar 2017
    Kommentarer er skrudd av for Kjært barn har mange navn.
  • Tanker

    Lykkelig?

    Jeg hadde egentlig skrevet et innlegg hvor jeg satt å klagde på at jeg livet, som egentlig ikke er noe nytt. Det var frem til jeg så en annen på instagram klage, og tanken som slo meg var at «hvorfor klager du, når du har så mye annet fint i livet?», samme kommentar kunne noen like gjerne kommentert på innlegget jeg egentlig skrev. For sannheten er jo at jeg har jo helt sykt mange fine ting i livet, som jeg glemmer å sette pris på.

    Alt for ofte glemmer jeg å sette pris på alle de gode tingene i livet. Før jeg ser alt det gode i livet, er det som om hjernen min låser seg med alt det jeg gjerne skulle endret på, alle de tingene som er dritt.
    Selvfølgelig så lever jeg ikke det livet jeg sitter å ser på i filmene, og det er jo greit. Jeg er ikke lykkelig hver eneste dag, kanskje ikke hver uke, men lykken er jo heller ikke målet, målet er å ha hatt et lykkelig liv.

    Så istedenfor å klage (i dag) så er vel dette en slags påminnelse til meg selv om at jeg må være mer takknemlig for alt jeg har, og slutte å tenke på alt jeg gjerne skulle hatt.

    X

  • Tanker

    Alt jeg vil ha er tid

    Jeg tror det nesten har blitt en tradisjon at jeg en gang i blant finner frem barbermaskinen og klipper bort sånn ca alt, og i tradisjon tro, så angrer jeg alltid rett etter.

    Joda livet er kort, men er det virkelig så kort at jeg ikke kan ta meg tid til å ordne håret på morgenen? ja tydeligvis, for jeg gidder ikke mer.
    Eller, det er ikke helt det at jeg ikke gidder mer, det er nok heller det at jeg har lyst til å bruke tiden min litt annerledes.

    Det er nok også derfor jeg har valgt å legge telefonen på hylla, nei, ikke for alltid.. bare en uke, kanskje litt mer.
    Jeg bruker egentlig helt sinnssykt mye tid på telefonen, og jeg har absolutt blitt avhengig av det å hele tiden måtte være «på».

    Siden jeg nå sparer så sykt mye tid på å ikke ordne håret og ikke sitte på telefonen, hva gjør man egentlig med denne tiden?
    Det er jo ikke slik at jeg følte jeg hadde for liten tid fra før, heller motsatt, jeg har nok alt for mye tid til overs.

  • Hverdag

    Uken som har vært.

    I natt sov jeg så utrolig dårlig av en eller annen merkelig grunn, det ene øyeblikket var jeg for kald, og det andre var det alt for varmt.
    Når jeg våknet var jeg kvalm, og en time senere var jeg klar for joggetur. Tror kanskje det er noe galt med meg.. jaja, kunne vært værre.

    Det er sol ute, og det er så deilig!
    Jeg vet ikke hvem man skal takke, men tusen takk for den fine uken som har vært, det er lenge siden jeg har sett tilbake på en uke hvor jeg har kost meg så mye, uten å faktisk og ha anstrengt meg noe særlig. Altså, jeg er et menneske som har et relativt høyt fritidsbudsjett, og jeg har den siste tiden prøvd å minske dette, og den siste uken har jeg kun brukt 80 kroner!

    For noen uker tilbake så gikk jeg igjennom alle kostnadene mine for de siste 365 dagene, og jeg ble lettere bekymret for egen økonomi. Eller bekymret er feil ord, men jeg innså at jeg faktisk har mulighet til å spare en del penger, noe jeg ikke trodde jeg hadde økonomi til, men det viser seg bare det sparepengene mine blir brukt til cocktailer kl. 2 på natten, og kaffe latter kl. 10 på morgenen.

    Etter jeg fant ut hvor mye penger jeg sløste bort på ting jeg ikke trenger eller får glede av i lengden så har jeg bestemt meg for å leve mer minimalistisk, altså tenke over i hvert fall to ganger før jeg kjøper noe, og kanskje ikke kjøpe kaffen jeg heller kan lage hjemme på 2 minutter og 30 kroner billigere.

    Så har jeg jo også funnet ut av at hvis man bare er flink til å lage mat hjemme, og planlegge middager så sparer man ekstremt mye penger.
    Den siste uken har jeg faktisk kun brukt 80 kroner, og det var på mandag, og da kjøpte jeg sushi.

    Jeg har jo til og med sluttet å snuse og røyke, er litt redd for at jeg kommer til å gi opp på dette prosjektet. Jeg har levd veldig lenge i troen om at neida jeg er ikke avhengig, jeg kan slutte når jeg vil osv osv. Da har jeg lurt meg selv, jeg er avhengig, og det har gjort vondt. Hadde jeg vist hvor vondt dette kommet til å gjøre forrige mandag så hadde jeg aldri sagt ja til å slutte. (men hvis du som leser dette vurderer å slutte så anbefaler jeg det, alle på instagram sier at det er bra for helsa).
    Hvis noen har noen tips til røykeslutt, så er det bare å sende meg en melding, eller legge igjen en kommentar, for jeg trenger det!
    Kanskje jeg skal skrive et innlegg og dele alle tipsene når jeg har klart meg en måned.. Hvis jeg klarer meg en måned..
    Og en ting til, en fest-sigarett må vel være lov? eller telles det? Hva hvis man ikke sier noe? hmm, nei lungene finner vel ut av at jeg tar meg en fest-sigarett.

    Hvis man ser bort i ifra at jeg har lidd meg igjennom starten på røykeslutt så har dette vært en fantastisk fin uke!
    Uken har bestått av turgåing, piknik på stranden (fordi ja, så varmt er det faktisk) og hjemmelaget mat (noe som er ganske amazing til å være meg fordi jeg har tidligere brukt stekeovnen til oppbevaring), og ikke minst har jeg brukt mange timer på å slikke sol, både i hagen, utenfor kunstmuseummet ARTendal, på stranda og i parken.

    Resten av denne solfylte dagen skal jeg bruke på å ligge på verandaen og lese litt, jeg har ikke helt valgt ut hvilken bok enda, men jeg sitter å sikler litt på The beautiful and damned, har ikke lest den på evigheter og det er en av mine favoritter!

    Vi blogges! Sees til uka.

  • Oppskrifter

    Vegansk gulrot- & potetsuppe

    Hallois!
    Nå har jo våren kommet for fullt, i hvert fall her hos meg, og det er så deilig! Det er noe spesielt med stemningen når man kan sette på noe rolig bluesmusikk, ha verandadøren helt åpen og samtidig høre fuglene kvitre i hagen. magisk.

    Jeg tenkte å dele nok en suppeoppskrift med dere! Dette her var egentlig et resultat av at jeg prøvde å rydde litt ut av kjøleskapet. Jeg har hatt noen gulrøtter i skapet jeg ikke har vist hva jeg skulle gjøre med, men så tenkte jeg å prøve meg på en gulrotsuppe!
    Jeg er veldig dårlig på å følge oppskrifter slavisk, og enda værre er jeg på å skrive de ned, så her er det bare å tilpasse som dere vil!

    Ingredienser (til ca 2 posjoner)
    3 store gulrøtter
    2 mellomstore poteter
    1 halv løk
    1 fedd hvitløk
    Litt purreløk (jeg brukte bare rester)
    2ml kokosmelk
    Chilipulver

    Start med å fres løk, hvitløk og purreløk til løken blir blank og fin.
    Tilsett deretter gulrøttene, potetene og fyll på med vann til grønnsakene dekkes akkurat (jeg brukte mellom 2-3dl).
    La dette koke i 10-15 minutter frem til gulrøttene og potetene er kokt ferdig, ta så en stavmikser og miks dette til det ser ut som en smoothie (sykt dårlig på disse fagordene hehe), tilsett deretter kokosmelk og chilipulver, og la det stå 5 minutter til. Smak til med salt og pepper ogsånn.

    Kommentarer er skrudd av for Vegansk gulrot- & potetsuppe