• Wellness

    A Podcast to Listen too: The Minimalists

    Jeg har en stund visst om podcasten The Minimalists, men aldri fått hørt på den. I går fikk jeg endelig satt meg ned for å lytte på en av de mange episodene de har lagt ut; og jeg er frelst. 

    Jeg har jo tidligere skrevet om at jeg ønsker å ha en minimalistisk tilnærming på livet og en minimalistisk livsstil, og hvis dette er noe for deg anbefaler jeg deg virkelig å sjekke ut podcasten. 

    Podcasten tar for seg hvordan man kan leve et meningsfullt liv med mindre ting. Den tar for seg alt fra hvordan man kan handle bærekraftig, få ryddet i tingene sine og hvordan man tar sunne og reflekterte valg.

    Enten du velger å gå helt minimalist eller ikke, så tror jeg de aller fleste av oss har godt av å høre på den og hente inn litt inspirasjon til hverdagen. 

    I have for while known about The Minimalists podcast, but have never gotten myself to listen to it. Yesterday I finally sat down with a cup of tea and listened to one of the many episodes they have posted; and I’m in love.

    Earlier I’ve written about wanting to have a minimalistic approach to life and a minimalistic lifestyle, and if this is your thing, I really recommend checking out the podcast.

    In the podcast they discuss living meaningful life with less. It addresses everything from how to act sustainably, how to declutter and how to make healthy and reflected choices for yourself and your life.

    Whether you choose to go completely minimalist or not, I think most of us benefits of listening to this podcast and gather some inspiration for our everyday life.

  • Dear Diary,  Wellness

    Kunsten å Være Alene // The Art of Being Alone

    Siden jeg flyttet for meg selv for snart to år siden har jeg vært mye alene, og fra tid til annen har jeg følt meg ganske ensom. Følelsen av ensomhet har vært mye mer tilstede etter jeg flyttet til utlandet. Heldigvis har jeg lært meg at det er helt greit å være alene, jeg har lært meg kunsten å være alene. Enten om det er alene på sofaen en lørdagskveld for å se et par episoder av favoritt serien, eller om det er på en fancy restaurant fredag ettermiddag når man ber om et bord for én den tredje gangen den uken. 

    Ofte virker det som om verden er designet for mennesker som aldri er alene, og at man skal skamme seg for å være alene. Tidligere i sommer postet jeg en story på instagram av at maten min (fordi ja, så klein er jeg), utsikten fra restauranter og caption ”Table for one, please”. Kort tid etter tikket det inn et par meldinger hvor alle syntes synd på meg, og tilbød seg å okkupere den tomme stolen på andre siden av bordet, noe som selvfølgelig er ment som en god gjerning. Men det fantes ikke noe synd i meg, jeg ville sippe til brent champagne og spise pizza alene. 

    Da den nye Joker filmen ble vist på kinoleretter over hele verden hadde jeg et problem med å finne noen å drasse med meg på kino, enten var det fordi folk ikke hadde tid eller så ville de se filmen på Tysk. Jeg forstår meg ikke helt på mennesker som klarer å se filmer som er dubbet, jeg takler det ikke. I hvert fall så ente det opp med at jeg befant meg på Savoy kino helt alene med et glass rødt i hånda. Det endret jo opp ned at jeg så filmen to ganger fordi de vennene som sa de ikke hadde tid, fikk brått hull i kalenderen uken etter. Ut av flauhet klarte jeg ikke så at jeg allerede hadde sett filmen. I etterkant er jeg utrolig glad for at jeg dro på kino alene, spesielt for denne filmen.  

    Selvfølgelig er jo flere av disse øyeblikkene gøyere når man har noen å dele de med, men samtidig mener jeg at det er viktig at man trives i eget selskap. Det er viktig at man fra tid til annen klarer å legge ”ensomhetsskammen” på hylla, og tar en date med seg selv. 

    Etter jeg flyttet til Hamburg har jeg vært mye alene, ofte tvunget til å være alene fordi jeg faktisk ikke kjenner så mange, men noen ganger også fordi jeg selv ønsker å oppleve ting alene; som for eksempel enkelte kunstutstillinger, byvandringer og cafe-besøk hvor det eneste selskapet jeg trenger er av kaffe og en god bok. Men takk gud for at jeg har lært meg å trives i eget selskap de gangene jeg ufrivillig blir nødt til å spise middag alene, for det trenger ikke være trist, det kan faktisk være ganske koselig. 

    // Since I moved out of my parents’ house almost two years ago, I’ve been alone a lot, and from time to time I’ve felt quite lonely. The feeling of loneliness has been much more present since I moved abroad. Fortunately, I have learned that being alone is fine, I have learned the art of being alone. Whether it’s alone on the couch on a Saturday night to watch a few episodes of my favorite series, or whether it’s at a fancy restaurant Friday afternoon when you’re asking for a table for one the third time that week.

    It seems that the world is designed for people who are never alone and that one should be ashamed to be alone. Earlier this summer I posted a story on Instagram of my food (because yes, I do that sometimes), the view from restaurants and the caption “Table for one, please”. Shortly after, a few messages popped in my inbox where everyone felt sorry for me and offered to occupy the empty chair on the other side of the table, which is of course intended as a good deed. But there was no shame, I wanted to sip roasted champagne and eat pizza alone.

    When the new Joker movie was shown on cinemas all over the world, I had a problem finding someone to come with me to the cinema, whether it was because people didn’t have time, or they wanted to see the movie in German. I don’t really understand people who manage to watch movies that are dubbed, I can’t handle it. After realizing I had no one I could go with, I went to the Savoy cinema all alone with a glass of red in my hand. I saw the movie twice because the friends who said they didn’t have time got a sudden hole in the calendar the following week. Out of embarrassment, I didn’t tell them that I had already seen the movie. In retrospect, I am incredibly happy that I went to the cinema alone, especially for this movie.

    Of course, many of these moments are more fun when you have someone to share them with, but at the same time, I think it’s important to be happy in your own company. It is important that from time to time you manage to put the “loneliness shame” on the shelf and take a date with yourself.

    After moving to Hamburg, I have been much alone, often forced to be alone because I do not really know that many people, but sometimes also because I myself want to experience things alone; such as some art exhibitions, city walks and cafe visits where the only company I need is coffee and a good book. But thank God for learning how to thrive in my own company when I involuntarily have to have dinner alone, because it doesn’t have to be sad, it can actually be quite cozy. //