• Tanker

    For opptatt med å leve.

    Det er nå en måned siden jeg oppdaterte bloggen sist, og jeg har egentlig ikke noen annen unnskyldning enn at jeg har vært for opptatt med å leve livet. Leve i i nuet, nyte de små og store øyeblikkene.

    Det er omtrent 3 måneder siden jeg bestemte meg for at jeg skal bruke det neste året i utlandet, og det er i dag bare én måned igjen til jeg befinner meg på en vinbar i Italia.

    Jeg har så vidt begynt å pakke ned leiligheten, og med det mener jeg at alt jeg har klart å gjøre er å samle opp én søppelsekk med klær som skal gis bort. Jeg er egentlig veldig stresset, for virkeligheten er jo at jeg faktisk skal være ute av denne leiligheten om bare 11 dager.

    De siste tre ukene har det skjedd så mye, og det føles som om livet mitt er dratt rett ut fra en film. Dagene består av formiddager på stranden, gelato ved vannkanten i byen og drinker til langt ut på natt.
    Jeg har nok badet mer de siste tre ukene enn jeg har badet de siste ti årene. Jeg som ellers hater å sole meg har faktisk klart å få bittelitt farge, rød er jo også en farge? Jeg kjøpte jo faktisk en solkrem i starten av juni, men den har jeg jo selvfølgelig klart å glemme hver eneste gang jeg har gått ut døren.

    Av en eller annen merkelig grunn har jeg klart å drikke meg lei av vin og spise meg lei av pasta; så jeg har for øyeblikket en pause fra dette, det funker jo litt dårlig å flytte til Italia for så å være lei av vin og pasta.
    Men det beste med denne sommeren er alle de fantastiske menneskene jeg har møtt, de nydelige kjærlige menneskene jeg virkelig har funnet tonen med, som det kommer til å bli ekstra vanskelig å si hade til; takk gud for internett.

    Per akkurat nå er jeg virkelig ikke klar til å flytte, mest fordi jeg faktisk ikke klarer å samle energi til å pakke når det er så fint vær ute. men det kommer seg vel, jeg har lagret i kalenderen at jeg skal bli ferdig med å pakke unna leiligheten før søndag, så får vi se hvordan det går.

    Nå stikker jeg på jobb, så skal vi se om jeg får bedre tid til å faktisk oppdatere denne bloggen før jeg reiser; kanskje, kanskje ikke. Hvis ikke så snakkes vi om en liten måned.

  • Tanker

    Note to self: les boken før du ser filmen

    Er det en ting jeg lærte for mange år siden er det at boken ofte er mye bedre enn filmen, og jeg vet ikke helt om dette er tilfellet helt enda for jeg har ikke kommet langt nok. Men jeg kjenner litt på at jeg angrer på at jeg så filmen Eat, Pray, Love før jeg leste boken.

    Nok et luksusproblem.
    Nå har jeg fått tak i boken, godt i gang å lese, og jeg føler meg inspirert.
    I dag angrer jeg på en liten filleting, neste gang angrer jeg kanskje på noe større. Bank i bordet, jeg hater å angre på ting.

    Treet utenfor klasserommet har blomstret. Jeg innså i dag at det kanskje har vært en liten stund siden jeg var på skolen, ikke fordi jeg skulker så mye, men heller en kombinasjon med møtevirksomhet og mange fridager.
    I hvert fall, treet er proppet med pastellrosa blomster, får nesten en liten følelse av cherry blossom i japan. Jeg blir så glad av å se alle blomstene blomstre. Og jeg føler meg ganske så teit når jeg havner helt i ekstase av alle disse fine fargene som er utenfor vinduet for tiden.

    Jeg ble forresten ferdig med boken Lykke-prosjektet som jeg skrev kort om i går. En veldig inspirerende bok, på noen områder kjente jeg meg igjen, andre ting; ikke i det hele tatt.
    Boken bør uansett leses! Forfatteren er Gretchen Rubin og engelsk tittel er The Happiness Project, or why I spent a year trying to sing in the morning, clean my closets, fight right, read Aristotle, and generally have more fun.

    Kommentarer er skrudd av for Note to self: les boken før du ser filmen
  • Tanker

    Nattetanker; Er jeg fri?

    Jeg har i mange år trodd at den største friheten jeg kunne ha, ville være å være fri fra å være tilknyttet til kun én plass. Jeg har hele livet sagt til meg selv at jeg vil jobbe med noe som gjør at jeg kan flytte på meg, slik at jeg ikke blir låst til en plass resten av livet. Jo eldre jeg har blitt, jo mer har jeg innsett at dette egentlig ikke er frihet, men bare meg som er livredd for tilknytning.

    For noen dager stilte jeg meg spørsmålet om jeg egentlig er fri. Og for å finne ut om jeg er fri, måtte jeg finne ut hva frihet er. Etter å ha lest ganske mange artikler på nett har jeg funnet ut at det finnes veldig mange definisjoner av frihet. Hegel har sin definisjon, og Berlin har sin. Men det skulle ikke mer til enn én bytur for å finne ut om jeg faktisk er fri.

    fortsettelse kommer. xo

  • Tanker

    Kjært barn har mange navn.

    2 år er godt siden jeg fikk høre den store nyheten om at min overgriper hadde blitt drept i fengsel. Jeg hadde akkurat kommet meg hjem fra skolen i det fostermoren min kom ned til rommet mitt og fortalte meg at «kompisen» min var funnet død. Det første jeg tenkte, som kanskje ikke kommer som noe sjokk, var at dette var bare ren rettferdighet.
    Jo lenger jeg fikk tenkt på det, jo mer innså jeg hvor lite rettferdig dette var. Ved å si (eller bare tenke tanken) på at det er rettferdig at han døde på bakgrunn av det han gjorde med meg så røyk alle mine argumenter mot dødsstraff. Jeg er jo ikke for dødsstraff, det må da være mye verre å bli tvunget til terapi i en celle.

    Jeg tenker mye på den statusen jeg publiserte i slutten av februar i 2017, den statusen hvor jeg kom ut med min historie. Hadde jeg turt å gjøre dette om jeg hadde fått den samme nyheten i dag? Helt sikkert ikke. Angrer jeg på at jeg kom ut med historien? Både ja og nei, mest nei. Kanskje hjalp det at jeg som gutt fortalte min historie, kanskje jeg fjernet litt av det som er litt tabubelagt. Gutter som voldtektsoffer.

    Christian Alexander Borge. Du er en mann med mange navn, både de du har gitt ut til 13 år gamle gutter, og blant mediene som kaller deg Norges største overgriper.

    Når du denne helgen ble drept i fengsel vet jeg ikke helt hvilken følelse jeg sitter igjen med.
    Jeg er sint på fengselet som ikke greide å ivareta den sikkerheten du hadde krav på, jeg er sint på fengselet som ikke hørte på deg når du sa du fikk trusler, men mest av alt er jeg sint på meg selv som ønsket deg en rettferdig soningstid.

    Når vi møttes for første gang den 26. januar 2012, gjorde du ting både med kroppen min og psyken min som jeg aldri kommer til å få tilbake, og for det hater jeg deg, men jeg hater deg enda mer for den lidelsen du ubevisst har dratt meg igjennom de siste 5 årene.

    I Januar var jeg tilbake i Oslo for å vitne, jeg fortalte politiet alt det du gjorde mot meg. Manipuleringen, utnyttelsen og respektløsheten over mitt nei.
    Når jeg i januar satt på et kontor på Grønlandsleiret fortalte jeg vår historie for første gang til noen, en historie jeg ikke engang har fortalt meg selv siden.

    Når jeg gikk derfira følte jeg meg lettet, for endelig kunne du få den rettferdige straffen for det du har gjort mot meg og flere andre.
    Jeg gikk rundt og gledet meg til høsten 2017, for da visste jeg at jeg kunne slå fred over hva som har skjedd.
    Dette skjedde ikke, du fikk en mye enklere løsning på dine problemer, en løsning jeg mange ganger har vært våken mange nattetimer å tenkt på; døden.

    Døden er for bra for deg.
    Du skulle sitte gjemt vekk fra alt du vet hva er, og tenkte.
    Du skulle tenke på smerten du har påført meg og flere andre.
    Nå er det jeg som sitter her, og konstant tenker på smerten du har påført meg. Det er jeg som skulle vært fri, ikke du.

    Jeg skulle ønske du fikk en rettferdig soningstid og en rettferdig rettergang. Den friheten du fikk når du døde, fortjente du absolutt ikke, for nå er det jeg som må sitte å tenke over hva du har gjort, når det egentlig bør være omvendt.

    Facebookstatus 28. februar 2017
    Kommentarer er skrudd av for Kjært barn har mange navn.
  • Tanker

    Lykkelig?

    Jeg hadde egentlig skrevet et innlegg hvor jeg satt å klagde på at jeg livet, som egentlig ikke er noe nytt. Det var frem til jeg så en annen på instagram klage, og tanken som slo meg var at «hvorfor klager du, når du har så mye annet fint i livet?», samme kommentar kunne noen like gjerne kommentert på innlegget jeg egentlig skrev. For sannheten er jo at jeg har jo helt sykt mange fine ting i livet, som jeg glemmer å sette pris på.

    Alt for ofte glemmer jeg å sette pris på alle de gode tingene i livet. Før jeg ser alt det gode i livet, er det som om hjernen min låser seg med alt det jeg gjerne skulle endret på, alle de tingene som er dritt.
    Selvfølgelig så lever jeg ikke det livet jeg sitter å ser på i filmene, og det er jo greit. Jeg er ikke lykkelig hver eneste dag, kanskje ikke hver uke, men lykken er jo heller ikke målet, målet er å ha hatt et lykkelig liv.

    Så istedenfor å klage (i dag) så er vel dette en slags påminnelse til meg selv om at jeg må være mer takknemlig for alt jeg har, og slutte å tenke på alt jeg gjerne skulle hatt.

    X

  • Tanker

    Alt jeg vil ha er tid

    Jeg tror det nesten har blitt en tradisjon at jeg en gang i blant finner frem barbermaskinen og klipper bort sånn ca alt, og i tradisjon tro, så angrer jeg alltid rett etter.

    Joda livet er kort, men er det virkelig så kort at jeg ikke kan ta meg tid til å ordne håret på morgenen? ja tydeligvis, for jeg gidder ikke mer.
    Eller, det er ikke helt det at jeg ikke gidder mer, det er nok heller det at jeg har lyst til å bruke tiden min litt annerledes.

    Det er nok også derfor jeg har valgt å legge telefonen på hylla, nei, ikke for alltid.. bare en uke, kanskje litt mer.
    Jeg bruker egentlig helt sinnssykt mye tid på telefonen, og jeg har absolutt blitt avhengig av det å hele tiden måtte være «på».

    Siden jeg nå sparer så sykt mye tid på å ikke ordne håret og ikke sitte på telefonen, hva gjør man egentlig med denne tiden?
    Det er jo ikke slik at jeg følte jeg hadde for liten tid fra før, heller motsatt, jeg har nok alt for mye tid til overs.

  • Tanker

    Alle gode ting er 3

    I dag våknet jeg tre ganger.

    Den første gangen våknet jeg av at en kråke bråkte på utsiden, prøvde å hente ut mat fra søppelposen jeg satt på verandaen i går fordi jeg var for lat til å gå helt ut til søppelkassene.

    Den andre gangen våknet jeg av at en unge drev å ropte etter faren sin. Naboungen lærer seg for tiden å sykle, og det er sykt koselig å se når jeg går forbi. Det minner meg om da jeg var liten å ga sykling et forsøk. Det ble det ene forsøket, men jeg har vurdert å ta det opp igjen når sommeren nærmer seg.

    Den tredje gangen våknet jeg av at alkoholen endelig var ute av kroppen. Eller jeg vet ikke om den faktisk var det, men jeg fikk plutselig en følelse av at alkoholen var helt ute av kroppen og at det nå var på tide å starte dagen.
    Av en eller annen merkelig grunn syntes jeg det er mye lettere å stå opp «dagen derpå» enn vanlige ukedager. Kanskje jeg skal begynne (les fortsette) å drikke i ukedager…

    Søndager er alltid så sykt rolige, og det er ikke fordi jeg nødvendigvis er så lat og ikke orker å finne på noe. Det er vel mer det at de aller fleste er fyllesyke, og ikke ønsker å anstrenge seg mer enn de må. Jeg forstår de godt.

    I går var jeg så smart at jeg bakte noen rundstykker, eller jeg bakte typ 15 så jeg har ut uka. Det å stå opp, steke noen rundstykker og koke litt kaffe er noe av det beste. Den lille timen man setter av til en god frokost er så bra for sjela. Jeg kunne ønske jeg hadde energi til å få til den timen hver dag, men for nå holder det med helgene.
    (og et lite tips; hvis du bor alene og er student så er det faktisk mye billigere å lage eget brød eller rundstykker selv, pluss at det alltid blir mye bedre)

    Videre i dag skal jeg få ryddet litt i leiligheten, fordi når man er «voksen» og bor alene, så er det alltid et eller annet som skal ryddes, eller så er det noe som skal vaskes, og ofte er det begge deler.
    Det er like før jeg ringer og spør om jeg kan flytte hjem igjen. Jeg er i hvert fall glad for at jeg ikke har barn nå, det er sikkert koselig i fremtiden.. Men hvis det barnet får mine rote-gener så kommer huset til å se ut som et «bomba horehus» som pappa presterte å kalle det rotete soverommet mitt engang.

  • Tanker

    2 A.M. Thoughts

    Sengen mangler overmadrass. Lampen i taket mangler lampeskjerm. Den hvite kjedelige veggen mangler et bilde. Jeg gidder ikke gjøre noe med det.

    Akkurat nå er det mange ting i livet mitt jeg gjerne skulle ønske var annerledes. Blant annet de tingene jeg nevnte over, men også litt større ting. Jeg har måtte innse at jeg gjør mange ting kun fordi det forventes av meg, og ikke fordi jeg faktisk har lyst til det.

    Så jeg spør meg selv, er dette frihet? Ikke at jeg kan svare på det, for hva er egentlig frihet. Etter et par søk på google har jeg bare blitt dummere, jeg har lest en masteroppgave som handler om frihet, hvor det står skrevet opp og ned i mente om Hegel og Berlin, og jeg er enig i begge, men uenig i alt.
    Jeg tror jeg må finne min egen formulering på hva frihet er.

    Min frihet skal handle om at jeg skal handle basert på hva som er det beste for meg. Jeg må tenke over handlingene mine, og ikke bare leve etter umiddelbar behovstilfredsstillelse. Hva er det beste for meg i lengden? Og er det bra selv om det føles kjipt her og nå?

    Dette er noe jeg må finne ut av fremover. Men først er jeg nødt til å skaffe meg en overmadrass til sengen og et bilde til veggen, lampeskjermen kan jeg klare meg uten.