Hverdag

Klokka tikker…

Mandagen er vanligvis min favorittdag, det tror jeg at jeg har skrevet om et par ganger før, men akkurat denne mandagen så kjennes det ikke som mandag. Jeg stresser, for om bare tre dager sitter jeg på bussen inn til Oslo for så å ta flyet videre til den evige stad, Roma.

For en uke siden flyttet jeg ut av leiligheten, og kvittet meg med sånn ca alt jeg eier og har. Alt jeg har igjen har fått plass i fire pappesker og plassert på loftet hos mine fosterforeldre, med unntak av kofferten jeg skal ta med meg på reisen.

Siden jeg flyttet ut av leiligheten har jeg flyttet inn på gjesterommet hos mine fosterforeldre. Etter å ha bodd så nærme sentrum en stund er det deilig å kunne ta et par dager på bygda før avreise. Et par dager på bygda hvor det egentlig ikke skjer så alt for mye. Det eneste som skjer er det man gjør selv, ikke noe press og ikke noe fear of missing out.
Det føles nesten som om klokken har sluttet å tikke, og det ikke er noe jeg egentlig trenger å rekke. men slik er det jo egentlig ikke. Lykkeønsking?

I går gikk jeg en liten tur med min søster, akkurat som i gamle dager. Jeg husker for mange år siden da jeg akkurat hadde flyttet inn hos mine fosterforeldre, så gikk vi på en tur, først litt asfalt, så langs vannet også igjennom skogen. Denne turen gikk vi også i går. Nesten gjengrodde stier, helt stille. De eneste lydene vi hørte var fuglene og latteren vår.

Jeg kommer til å savne disse øyeblikkene, jeg kommer til å savne at familien ikke er så langt unna. Men igjen så lever vi i den mest tilkoblede verden man noensinne har sett, og det er ikke mer enn en liten flytur unna.

Kofferten er fortsatt ikke helt pakket, og grunnen til det er rett og slett fordi jeg ikke helt klarer å bestemme meg for hva det er jeg ønsker å ta med meg nedover. På alle expat blogger jeg leser så sier alle at man ikke bør ta med seg alt for mye klær fordi de har en særegen stil der nede, men hva skal jeg gjøre med stilen jeg selv har brukt så lang tid på? den stilen som definerer meg. Ikke vet jeg, men alt bunner i at jeg bør være ferdig pakket på torsdag formiddag, for på ettermiddagen reiser jeg. og frem til da, så går vaskemaskinen på full guffe.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *