Hverdag

1. AKT, SÅ PAUSE.

Livet mitt har vært en drøm, akkurat som en film, men nå tar det slutt. Slutt bare to uker etter det startet. Slutt er vel også feil ord, men en pause. Ettersom det har vært kommet opp noe kluss med søknaden min hos lånekassen har jeg blitt nødt til å sette filmen på pause, og reise tilbake til Norge i et par uker.

Søknaden min har nemlig fått en ny behandlingstid på tre nye uker, noe som brått gjør hverdagen litt vanskeligere ettersom jeg ikke har planlagt at jeg skal jobbe mens jeg skal være her nede. Det å jobbe her nede er også ganske vanskelig siden et krav er at man faktisk må snakke språket, noe jeg absolutt ikke kan. 

På toppen av det hele klarte jeg samme dag som jeg fikk vite at behandlingstiden er utsatt å miste lommeboken min, jeg tror noen stjal den mens jeg satt på en cafe for å roe ned tankene mine. 

Når situasjoner som dette skjer er det så lett å tenke på alle de tingene man kunne gjort for å unngå dette, men jeg har slått meg til ro med at det er lite jeg kunne gjort annerledes. Jeg ga tilliten min til systemet, men her var det faktisk systemet som feilet. 

På fredag reiser jeg hjem til Norge for å fikse søknaden min, og planlegge litt bedre, så reiser jeg nedover igjen senere i September. 

Kommentarer er skrudd av for 1. AKT, SÅ PAUSE.