• Hverdag

    Klokka tikker…

    Mandagen er vanligvis min favorittdag, det tror jeg at jeg har skrevet om et par ganger før, men akkurat denne mandagen så kjennes det ikke som mandag. Jeg stresser, for om bare tre dager sitter jeg på bussen inn til Oslo for så å ta flyet videre til den evige stad, Roma.

    For en uke siden flyttet jeg ut av leiligheten, og kvittet meg med sånn ca alt jeg eier og har. Alt jeg har igjen har fått plass i fire pappesker og plassert på loftet hos mine fosterforeldre, med unntak av kofferten jeg skal ta med meg på reisen.

    Siden jeg flyttet ut av leiligheten har jeg flyttet inn på gjesterommet hos mine fosterforeldre. Etter å ha bodd så nærme sentrum en stund er det deilig å kunne ta et par dager på bygda før avreise. Et par dager på bygda hvor det egentlig ikke skjer så alt for mye. Det eneste som skjer er det man gjør selv, ikke noe press og ikke noe fear of missing out.
    Det føles nesten som om klokken har sluttet å tikke, og det ikke er noe jeg egentlig trenger å rekke. men slik er det jo egentlig ikke. Lykkeønsking?

    I går gikk jeg en liten tur med min søster, akkurat som i gamle dager. Jeg husker for mange år siden da jeg akkurat hadde flyttet inn hos mine fosterforeldre, så gikk vi på en tur, først litt asfalt, så langs vannet også igjennom skogen. Denne turen gikk vi også i går. Nesten gjengrodde stier, helt stille. De eneste lydene vi hørte var fuglene og latteren vår.

    Jeg kommer til å savne disse øyeblikkene, jeg kommer til å savne at familien ikke er så langt unna. Men igjen så lever vi i den mest tilkoblede verden man noensinne har sett, og det er ikke mer enn en liten flytur unna.

    Kofferten er fortsatt ikke helt pakket, og grunnen til det er rett og slett fordi jeg ikke helt klarer å bestemme meg for hva det er jeg ønsker å ta med meg nedover. På alle expat blogger jeg leser så sier alle at man ikke bør ta med seg alt for mye klær fordi de har en særegen stil der nede, men hva skal jeg gjøre med stilen jeg selv har brukt så lang tid på? den stilen som definerer meg. Ikke vet jeg, men alt bunner i at jeg bør være ferdig pakket på torsdag formiddag, for på ettermiddagen reiser jeg. og frem til da, så går vaskemaskinen på full guffe.

  • Tanker

    For opptatt med å leve.

    Det er nå en måned siden jeg oppdaterte bloggen sist, og jeg har egentlig ikke noen annen unnskyldning enn at jeg har vært for opptatt med å leve livet. Leve i i nuet, nyte de små og store øyeblikkene.

    Det er omtrent 3 måneder siden jeg bestemte meg for at jeg skal bruke det neste året i utlandet, og det er i dag bare én måned igjen til jeg befinner meg på en vinbar i Italia.

    Jeg har så vidt begynt å pakke ned leiligheten, og med det mener jeg at alt jeg har klart å gjøre er å samle opp én søppelsekk med klær som skal gis bort. Jeg er egentlig veldig stresset, for virkeligheten er jo at jeg faktisk skal være ute av denne leiligheten om bare 11 dager.

    De siste tre ukene har det skjedd så mye, og det føles som om livet mitt er dratt rett ut fra en film. Dagene består av formiddager på stranden, gelato ved vannkanten i byen og drinker til langt ut på natt.
    Jeg har nok badet mer de siste tre ukene enn jeg har badet de siste ti årene. Jeg som ellers hater å sole meg har faktisk klart å få bittelitt farge, rød er jo også en farge? Jeg kjøpte jo faktisk en solkrem i starten av juni, men den har jeg jo selvfølgelig klart å glemme hver eneste gang jeg har gått ut døren.

    Av en eller annen merkelig grunn har jeg klart å drikke meg lei av vin og spise meg lei av pasta; så jeg har for øyeblikket en pause fra dette, det funker jo litt dårlig å flytte til Italia for så å være lei av vin og pasta.
    Men det beste med denne sommeren er alle de fantastiske menneskene jeg har møtt, de nydelige kjærlige menneskene jeg virkelig har funnet tonen med, som det kommer til å bli ekstra vanskelig å si hade til; takk gud for internett.

    Per akkurat nå er jeg virkelig ikke klar til å flytte, mest fordi jeg faktisk ikke klarer å samle energi til å pakke når det er så fint vær ute. men det kommer seg vel, jeg har lagret i kalenderen at jeg skal bli ferdig med å pakke unna leiligheten før søndag, så får vi se hvordan det går.

    Nå stikker jeg på jobb, så skal vi se om jeg får bedre tid til å faktisk oppdatere denne bloggen før jeg reiser; kanskje, kanskje ikke. Hvis ikke så snakkes vi om en liten måned.

  • Hverdag

    Talen jeg holdt på Arendalskonferansen

    I forrige uke var jeg på Arendalskonferansen hvor jeg fikk muligheten til å si et par ord! Bilde over er tatt av Mona Hauglid, instagrammen hennes finner du HER – anbefaler å sjekke hun ut, hun er så flink!

    Siden jeg allerede fra og med neste uke er ferdig med alle mine verv i politikken, eller med andre ord; ferdig som politiker, så skrev jeg et ganske personlig innlegg.

    Bakgrunnen for at jeg ble invitert til å snakke var med tanke på kronikken jeg hadde i VG her for noen måneder siden hvor jeg skrev om skrives levekår og aksepten for homonegativitet. Innlegget jeg holdt på konferansen tok utgangspunkt i kronikken, men jeg tillot meg å bli enda mer personlig.

    Innlegget jeg holdt:

    Jeg er redd. Jeg er redd når jeg møter nye mennesker fordi jeg vet at det er en 10% sjanse for at vedkommende jeg møter grøsser av tanken på legningen min. 
    Jeg er redd når jeg holder hender med kjæresten min fordi jeg vet at to gutter som holder hender kan provosere så mye at jeg kan bli slått ned på stedet. 
    Jeg er redd for å gå alene hjem klokken 3 på natten fordi det finnes sjanse for at jeg, nok en gang, blir banket opp fordi jeg er skeiv.
    Jeg er redd når jeg ligger på sofaen hjemme på kvelden fordi jeg vet at legningen min provoserer så mye at folk kan finne på å bryte seg inn i hjemmet mitt og rasere det ned.
    Jeg er redd når jeg ytrer meg i samfunnsdebatten fordi jeg vet at når jeg våkner neste dag har meldingsboken blitt fylt med hatmeldinger og drapstrusler, ikke fordi de nødvendigvis er uenige i sak, men fordi jeg er skeiv. 

    Så mye frykt, fra en ellers ganske så fryktløs person. 

    Jeg misunner heterofile av mange grunner, av fordelene, det enklere livet. Hadde jeg vært hetero hadde jeg sluppet å bekymre meg for om legningen min kommer til å være et hinder i fremtidige bekjentskaper. Hadde jeg vært hetero hadde jeg kanskje sluppet å måtte se meg rundt i det jeg skal holde hånden til kjæresten. Hadde jeg vært heterofil så hadde jeg kanskje ikke trengt å tenke på at det er en fare for at leiligheten min kan være rasert i det jeg kommer hjem fra jobb. 
    Hadde jeg vært heterofil, hadde jeg kanskje ikke vært like redd vær gang jeg tok del i samfunnsdebatten. 
    Altså, misforstå meg rett, jeg er veldig fornøyd med at jeg er skeiv, men det er bare noen av disse frihetene dere ofte tar for gitt, som jeg også kunne ønske jeg hadde. 

    For noen uker siden skrev jeg en kronikk i VG hvor jeg prøvde å sette lys på skeives levekår, og hvordan vi har begynt å akseptere homonegatvitetet. Og selv om de aller fleste tilbakemeldingene jeg fikk var positive, støttende og gode tilbakemeldinger, så fikk jeg også de som prøvde å få meg til å tie. Det var meldinger som sa jeg fortjente å bli banket opp, at jeg fortjente å dø, det var til og med meldinger hvor senderen tilbød seg å gjennomføre mordet selv. 
    Jeg er kanskje ung, og til tider veldig naiv, og ja, jeg er skeiv, men jeg, på lik linje med alle andre skal få lov til å ta del i samfunnsdebatten, få lov til å si min mening – uten å måtte frykte for egen trygghet. 

    Jeg er bekymret for at vi har skapt en slags aksept for denne homonegativiteten. En aksept som sier at «ja, når du kommer ut av skapet da kommer du til å bli mobbet, det må du bare forvente, sånn er det bare». En aksept som tillater at Jævla Homo fortsatt er det mest brukte skjellsordet i skolegården fordi ingen tørr å si ifra. Men er det noe rart at folk ikke tørr å si ifra om at dette ikke er greit? 
    Sist jeg prøvde fikk jeg drapstrussler. 

    Jeg ønsker meg at samfunn hvor debattklimaet er varmt og åpent for alle. Jeg ønsker meg et debattklima hvor man faktisk kan ta debattene, unngå hets og krenking. 
    Jeg ønsker at jeg som homofil skal få lov til å dele mine tanker uten å måtte frykte for livet. 
    Jeg skal love deg at jeg er åpen for din stemme, men er du åpen for min stemme?

     

    Kommentarer er skrudd av for Talen jeg holdt på Arendalskonferansen
  • Hverdag

    JEG. ER. (endelig) FERDIG.

    Jeg har noe sykt å fortelle!
    Mine kjære blogglesere, jeg har jo tidligere skrevet om at jeg har hatt litt problemer med å fullføre videregående.
    Det er jo nå omtrent fem år siden jeg begynte på videregående, og siden da har jeg droppet ut et par ganger, byttet linjer, og hatt problemer med å se en ende i alt dette.

    I dag leverte jeg min tredagers tverrfaglige eksamen, og jeg kan nå si at jeg er ferdig med videregående! Jeg skal ærlig innrømme at jeg i dag tidlig hadde så dårlig følelse ovenfor denne eksamenen at jeg faktisk vurderte å ikke dra, men det er jeg så glad for at jeg ikke gjorde nå!

    Jeg presenterte eksamensoppgaven, og selv følte jeg presentasjonen gikk ganske dårlig, jeg følte at oppgaven kunne blitt gjort mye bedre, og var egentlig sikker på at jeg kommet til å lande på en 3’er eller 4’er.
    Da jeg kom inn i klasserommet igjen for å høre hvilken karakter jeg fikk havnet jeg nesten i sjokk. Jeg hadde klart å gjøre en så god jobb at jeg hentet inn en 6’er, og jeg kunne ikke vært mer stolt over egen innsats.

    Nå tenker jeg at jeg tar meg en velfortjent sommerferie, og virkelig slappe av før jeg til høsten setter seil mot Italia!

    Kommentarer er skrudd av for JEG. ER. (endelig) FERDIG.
  • Hverdag

    GØRR GO MAD – turist i egen by

    I dag var jeg og Celina på Bohus for å teste ut litt senger, og etter å ha testet ut nesten hver eneste seng tror jeg vi fant den perfekte sengen. Når jeg sier at vi fant, så mener jeg at Celina fant sengen som passer for henne, jeg derimot kunne absolutt ikke hatt samme seng da jeg ikke klarer myke senger haha!

    Da vi var ferdig på Bohus innså vi at vi var så nærme cafeen Gørr go mad, en cafe vi alle i Arendal har kjørt forbi sånn ca to millioner ganger, men aldri har vært innom. Siden vi var så nærme tenkte vi at vi like gjerne kunne teste den ut, og vi ble positivt overasket!

    Vi bestilte en omelett på deling, en kaffe og nøt solen på uteserveringen. Ettersom at jeg selv aldri har hørt noe om plassen eller fått noen anbefalinger før s¨å hadde jeg ingen høyre forventninger, men maten var ganske god! Vi bestilte jo en omelett på deling, noe som for våres del var VELDIG mye mat. Jeg tror jeg lett hadde tatt en halv omelett selv, for jeg syntes det hadde blitt alt for mye hvis jeg skulle hatt alt det vi spiste alene. Til tross for at uteserveringen var rett ved en ellers ikke fullt så koselig parkeringsplass, så var uteserveringen veldig hyggelig; og man glemte litt at man satt rett foran en parkeringsplass! De har vært kjempe flinke til å bruke planter og blomster til å pynte, og som jeg nevnte i gårsdagens innlegg så er jo jeg veldig glad i blomster!

    Resten av dagen nå skal jeg bare ligge på verandaen og lese til eksamen! I morgen starter min tredagers tverrfaglige tentamen, og jeg kjenner jeg gleder meg like mye som jeg gruer meg!
    Det er så rart å tenke på at dette er min siste mulighet til å påvirke hvilke karakterer jeg får etter to år på denne linjen, men jeg gleder meg til å endelig bli ferdig med videregående og finne meg noe bedre å gjøre i livet!

    #endeligsnartvoksen

    Jeg glemte jo selvfølgelig å ta bilde av maten da den kom, men hallo! sjekk ut de koppene man får kaffen i, er ikke de så koselige!?
    Kommentarer er skrudd av for GØRR GO MAD – turist i egen by
  • Hverdag

    Åpning: blomsterverksted!

    Hallo! Jeg er jo egentlig midt opp i eksamen, og burde vel egentlig ikke tillate meg å gjøre noe annet enn å lese eller jobbe, men så mye selvbeherskelse har jeg dessverre ikke…

    I går dro jeg og Celina ned på åpningen av det nye blomsterverkstedet til Randi, og det var noe av det koseligste jeg har vært med på lenge!

    Blomsterverkstedet har fått lokalene ved Pakkhuset Galleri ved Torvet, og her har Randi virkelig klart å skape en oase som består av alt for mange fine blomster i alle farger!

    Kommentarer er skrudd av for Åpning: blomsterverksted!
  • Bokanbefalinger

    Call me by your name

    Som de fleste sikkert har fått med seg er jeg midt i en periode hvor jeg leser veldig mye for tiden. Før hadde jeg alltid mange unnskyldninger for å ikke lese, som for eksempel at jeg ikke hadde tid; men resultatet er bare mye mindre tid til netflix.
    Et annet resultat er at jeg har fått lest noen veldig bra bøker, og noen veldig dårlige. Men i dag tenkte jeg å komme med en liten bokanbefaling til dere!
    Denne helgen brukte jeg til å lese boken «call me by your name» av André Aciman, og det er noe av det fineste jeg har lest.

    Lørdagen ble brukt til å nyte sola i parken i kledd shorts og en tynn skjorte. Søndagen derimot var jeg pakket inn i tre ulltepper og hørte regnet plaske ned. Begge deler passet perfekt til det jeg leste.

    Når jeg la fra meg boken var øynene fulle av tårer jeg ikke klarte å stoppe, og jeg er fortsatt ikke helt sikker på om jeg gråt av avslutningen på boken, eller at jeg akkurat har lest om en romanse jeg bare kan drømme om.

  • Hverdag

    STATUS; EKSAMEN

    Yess, da har jeg landet to eksamener, og har bare seks igjen! Herregud som hjernen min er kake nå… Jeg kjenner jeg gleder meg virkelig til skolen er ferdig, eller jeg gleder meg til jeg er ferdig med alle eksamene.

    I dag hadde jeg gym eksamen, en ting er jo at gym ikke akkurat er mitt favorittfag, men jeg er fornøyd med karakteren jeg fikk! Selvfølgelig så angrer jeg på at jeg ikke leste nok, men det er jo ikke akkurat noe jeg får gjort noe med nå.
    Tror det værste med dagen var vel egentlig det at jeg hadde glemt at jeg skulle jobbe, og innså ikke hvor hard trening denne gymmen skulle være; så jeg føler jeg har hatt makspuls siden klokken elleve i dag tidlig (aka 12 timer). Tro meg, sofaen var veldig digg nå!

    Gym eksamen er ikke en eksamen jeg kommer til å ta opp, jeg kommer heller til å satse på å ta opp Norsk igjen neste år sammen med resten av påbyggsfagene.

  • Hverdag

    Eksamen 1/8

    For øyeblikket sitter jeg og venter til det er min tur for å ha min norsk muntlig eksamen. Er jeg klar? så absolutt ikke.
    Jeg har opptil flere ganger vurdert å bare gå slik at jeg får nok et år å lese, men det er vel litt dumt. Jeg tror det skal mye til for å få en 3’er, og jeg tror jeg helt ærlig kommer til å få en 2 eller stryk. Jeg burde nok ha lest mer.

    Og bare sånn for å toppe min idiotiske tankegang, så har jeg også trappet opp til eksamen uten å ta med bøker.. Hvem er så dum og gjør det?
    Jaja, det kommer et år neste år også, og kanskje jeg må ta eksamen på nytt.

    Det er ikke slik at jeg hadde så mye mer å bruke denne ellers solfylte tirsdagen på.

  • Musikk

    When doves cry

    Sam Perrys versjon av When doves cry (orginalt av Prince) syntes jeg er helt genial! Alle lydene man hører i denne versjonen lager han med munnen, noe som er helt amazing! Anbefaler å sjekke ut noe av det andre arbeidet han er gjort!